Reunion

Det gikk et gufs igjennom kroppen til Dåit. Kroppen var i helspenn og ørene plukket opp lyder både fra høyre og venstre. Squuuiik; var det en råtte? Han beveget seg to muse skritt mot lyden. Han ble sikrere i sin sak. Noen var på vei ned trappen. “Shh, det kommer noen”. Roland trakk det sinnsykt mektige familiesverdet sakte opp fra sliren. 71 stod rett bak med med et annsikt som var umulig å lese. Ut i fra skyggene skled det en skikkelse, som var nesten i ett med veggen. Dåit spente buen og skulle akkurat til å slippe nok en dødbringende pil, da han la merke til de menneskelige bevegelsene. Dette var ikke en Goblin, dette var ingen andre en Vixef. Et lettelsens sukk kom fra eventyrerne. Dette var gode nyheter. Vixef var blitt frisk og han hadde tatt med seg Adela og en ny veninne. En tiefling ved navn Miranda. Med full rustning. Nå blir det oppvask tenkte Dåit. “Nååå blir det oppvask” sa Roland. “du må være et dyr” sa 71 og så på hornene til tieflingen.

Og oppvask ble det.

Lenger inn i hula satt to gobbos og spilte terninger. Overasket som de ble døde de før de rakk og ringe alarmen, men det kom alikevel en gjeng med gobbos. Alt så ut til å gå veien helt til flere gobbos dukket opp med et par drakes på slep. Adela falt, men Roland hoppet fram og helbredet henne samtidig som han kuttet hodet av den ene draken. Og vips så ble det for mye for gobbone, og de la på sprang.

Gjengen hadde funnet hovedkvarteret til gobbone. Her var det loot, og en hemmelig dør. Gjennom døra bar det. Vixsef tok på seg sniker lua og listet seg fram. Ned en trapp og inn i en naturlig hule, med flere store rotter.(Rattus Giganticus) I det Vixef gikk rundt et hjørne angrep rottene, eller det var det vi trodde. Det skulle vise seg at de følte seg truet av noe myyye farligere… Det kom et gisp fra Vixef, og med god grunn. Rundt hjørnet kom det en geleklump stor som en okse som spiste alt i dens vei. Snarrådig som bare Roland kan være opnet han opp en dobbelt dør og skrek “sistemann lukker døra” og det skjedde. Sistemann lukket døra og lyden av gele mot stein forsvant i det fjerne, og erstattet av stillhet etterfulgt av et drypp ned i et vann. Hva skuler det seg bak en dør hvor det stod risset inn: Ikke gå inn her, virkelig ikke gå inn her.

kallmark/sesjoner/005.txt · Last modified: 2018/12/17 13:19 (external edit)
CC Attribution-Share Alike 4.0 International
Driven by DokuWiki Recent changes RSS feed Valid CSS Valid XHTML 1.0