Skuggfall kaller

Medhjelperne er tilbake fra tempelet, og har hvilt. Heldigvis er byllene mine borte, det er på tide å få tatt livet av Orcus-presten Kalarel, og lukket denne eventuelle riften.

Dåit, Rafn, Miranda, 71 og jeg, trasket ned i hula, og jeg desekrerte Orcusalteret og fikk stoppet flyten av blod. Dette ritualet tok fem minutter, og kulminerte i at Orcus smashet kølla, men ikke meg. Power! Var dette alt som skulle til for å hindre ritualet til presten i etasjen under?

Rafn og Dåit ålte seg ned med hodet først, så to seige zombie-skjeletter og en Wight, i tillegg til presten som fortsatte å messe. I rommet var et alter, en betydelig Orcus-statue, og en sirkel av avskyelige Orcus-tegn foran en overgang til et annet plan med et monster hvis fangarmer det skulle vise seg kunne strekke seg inn i vårt plan!

Piler fløy fra mine oppnedadhengene kumpaner, fiender ble truffet både en og to ganger. Roland hoppet ned i blodpølen og beinet mot presten, sverd i hånd. Det kom til en grisete og hard fight med zombieskjelett-fighters. Da Roland tok to AoO's for å manøvrere seg bort til presten, teleporterte svinet bort til Orcus-sirkelen. Jeg charget etter, men oppdaget etterhvert at det var veldig farlig å stå i nærheten av riften!

Imens tok Rafn seg av å røske duk og lys av alteret og tok seg en tur bort til Orcus-statuen og ville smashe den, men det var nytteløst. Dåit hang oppned fremdeles og pepret zombiene, og i samarbeid med 71 og Rafn gjorde han det av med skjelettgutta. Wight'en slo godt fra seg, og immobiliserte stadig. Roland fortsatte å hakke løs på sjefen, fast bestemt på å gjøre ham blodig og få brukt morgantikniven før han fikk stukket av. Men han var uhyre seig. Samtlige powers og action-points var brukt opp, og han var ikke blitt blodig ennå! Det var derimot jeg, flere ganger, og både Rafn som kom til og 71 ditto.

Men hvor nære var det Rafn sto? Tentaklene grafset tak i ham og trakk ham rett inn i Skuggfall! Tentaklene grabbet også 71, vel det er lungt, han har jo sin reddende Bahamut-statue. Har han brukt den? Han forsvinner jo også! Det siste vi så av Rafn var at han jublet som en gal over å ha knabbet til seg prestens magiske offerkniv fra Dåit. Det siste vi så av 71 var at han for første gang smilte.

Miranda gikk nå i nærkamp med presten sammen med meg. Det var eneste fornuftige valg, og veldig modig av henne. Allerede etter en runde eller to gikk hun rett ned. Utrolig nok ble det redningen, for Dåit, som urutinert hadde gått helt tom for piler, kunne nå plukke opp Mirandas magiske øks. Roland sto der og slo på, blodig og fæl, med knukket nese og siklet rennede gjennom kløften i hans sprukne leppe. Det er ingen vei tilbake nå! De tok 71! Hevnen skal bli min!

Utrolig nok spratt Miranda opp av seg selv. Det var allikevel nesten kjørt. Alle (unntatt Dåit) var blodige, ingen hadde noe mer healing igjen. Ingen hadde encounters, eller dailies, ei heller action-points. Det var denne runden eller ingen. Og endelig var jævelen blodig, og endelig satt den, med den riktige kniven!

Essensen av den kjetterske Orcus-presten ble revet ut av ham og inn i kniven. Dette var tyngre enn de 25 gram teoretikerne i Garros påstår sjelen veier! Presten ansikt dreide seg i smerte. Endelig hevn! Rus! Glede!

Men jævelen fikk sitt siste ønske, og kløften åpnet seg. Restene av Garros-selskapet løp med beina på nakken. På vei ut kom Kevin fram igjen og okket seg over at vi ikke hadde klart det og ville ha tilbake sine powers. Jeg gav ham selvsagt min uten å nøle. Straks skulle jeg få vite at de andre tviholdt på sine. Vi løp opp en etasje, og kastet oss gjennom speilet, og havnet i en koje i skogen.

Her tjunet de andre gutta ut, og var tilbake med et uttrykk som om de hadde sett den onde selv. Og det hadde de visst! Kevin var tatt til fange av en demon som presenterte seg som Shezmu, og demonen hevdet sin rett på alle powers sm tidligere tilhørte Kevin. Det hjalp ikke å mukke. Alles krefter var borte, og Miranda fikk visst revet lungene ut i samme slengen, dog uten å dø. På tide å få varslet dette i Garros. Hysj. Vær stille som mus. Orcus er løs.

kallmark/sesjoner/010.txt · Last modified: 2018/12/17 13:19 (external edit)
CC Attribution-Share Alike 4.0 International
Driven by DokuWiki Recent changes RSS feed Valid CSS Valid XHTML 1.0